Artikkelen er en fenomenologisk og hermeneutisk betraktning av Trondheims minnepark for 22. juli-ofrene. Bakgrunnen ligger i et etisk moment av hermeneutisk selvkritikk, som utspilte seg i storsamfunnets reaksjoner på terroren, og som parken må sees i lys av. Artikkelen tar utgangspunkt i at flere av diktene som er slipt inn i minneparkens hvite betong, tematiserer behovet for mellommenneskelig anerkjennelse. Ved hjelp av kunstteoretikeren Bourriaud og filosofene Fichte og Hegel synliggjøres det hvordan dette temaet – mellommenneskelig anerkjennelse – kan sies å (...) være integrert i parkens helhetlige estetikk. Siste del drøfter ved hjelp av Gadamer hvordan anerkjennelse også er relevant for aktiviteten med å gå omkring og lese diktene i parken. Til sammen belyser artikkelen hvordan minneparken utgjør en sammenveving av det etiske og det estetiske, og hvordan ordet minne her har to betydninger. Med parken minnes vi ofrene for terroren i betydningen kollektiv hukommelse, eller in memoriam. Samtidig blir vi påminnet vår evne til å være i relasjon med andre mennesker, og til å vokse i relasjonelt samspill. Den siste betydningen er filosofisk, og spiller på betydningen gjenerindring. Nøkkelord: hermeneutisk selvkritikk, anerkjennelse, deltakelse, hverdagslighet, lesning English summary: "Becoming fully oneself by being seen." On the connection between ethics and aesthetics in Trondheim's Memorial Park for the July 22 victims This article presents a phenomenological and hermeneutical consideration of Trondheim's Memorial Park for the July 22 victims. The background evolves in an ethical and hermeneutical form of self-criticism, which emerged in Norway in the public reactions to the terror. The article observes the fact that several of the poems embedded in the white concrete of the Memorial Park promote the need for interpersonal recognition. Through considering ideas of Bourriaud, Fichte, and Hegel, the author demonstrates how this very theme of interpersonal recognition is integrated into the park's overall aesthetics. The author considers how recognition is also relevant to the activity of reading the poems in the park through evoking Gadamer's philosophical hermeneutics. In sum, the article demonstrates how the Memorial Park constitutes a joining of the ethical and aesthetic dimensions and how the word memorial [Norwegian: minne] here gains two meanings. In the park we remember the victims of the terror in the sense of collective memory, or in memoriam. At the same time, we are reminded of our ability to be in relationship with other people and to grow in relational interaction. The latter sense is philosophical and draws on the meaning of recollection. Keywords: hermeneutical self-criticism, recognition, participation, everyday life, reading. (shrink)

De senere år har pleie- og omsorgstjenesten i mange norske kommuner startet med ulike former for etikkarbeid, oftest initiert av KS’ prosjekt “Samarbeid om etisk kompetanseheving”. Hensikten med vår studie var å evaluere innsatsen i de kommunene som deltok i prosjektet fra starten av, med vekt på hvilke tiltak som var iverksatt, hvilke virksomheter dette omfattet, og om tiltakene har fortsatt utover prosjektperioden. Studien har et kvalitativt design. Materialet er hovedsakelig basert på telefonintervjuer med kontaktpersoner for etikksatsingen i 34 kommuner. (...) Det transkriberte materialet er analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Med unntak av fem kommuner som aldri kom i gang med etikkarbeidet, hadde de fleste startet etikkrefleksjon innenfor flere tjenester, oftest i sykehjem og hjemmetjenester. Noen kommuner hadde imidlertid ikke klart å videreføre etikkarbeidet utover en prosjektperiode. Det var stor variasjon både i etikkarbeidets forankring i kommunen, omfang, hyppighet og metoder. Et gjennomgående funn er vektlegging av behovet for etikkkompetanse og oppfølging av dem som skal lede etikkarbeidet. Flertallet av kommunene som fortsatt gjennomfører etikkrefleksjon, tar utgangspunkt i egen praksis, men et mindretall anvender strukturerte metoder. Dersom etikkarbeidet i kommunen skal være levedyktig over tid, bør arbeidet forankres på flere nivåer i organisasjonen, og de som skal lede dette arbeidet, bør få styrket sin kompetanse i etikk og etikkrefleksjon.Nøkkelord: etikk, evaluering, kommunehelsetjenestenEnglish summary: Building ethical competence in Norwegian municipalities: What has been done and what has been sustainable?“Cooperation for building ethics competence” is a national project aimed to stimulate moral reflection and build competence in ethics in community health services in Norway. This article is based on an evaluation of the activities implemented by the first 34 participating municipalities, exploring which measures were implemented, which services and employees were involved, and if the measures are sustainable. The study has a qualitative design, and the data mainly consists of telephone interviews with “key” persons in 34 municipalities. With the exception of five municipalities that never really started ethics work, the majority had implemented ethical reflection in several areas, most often in nursing homes and home care services. There was great variation with regard to the implementation. Many had tried a variety of reflection models, and only a minority of the municipalities were using a structured method of ethical reflection. A consistent finding is the need for more competence; many of those who run ethical reflection are reported to need more competence both in ethics and methods for systematic reflection. There were also great variations in how well the ethics projects were anchored within the municipality. To make ethical interventions sustainable, this study indicates the importance of strong anchoring within the municipality, the need for ethical competence, as well as good methods for structuring ethical reflection. (shrink)

Med udgangspunkt i en case fra socialt arbejde præsenterer artiklen en "etisk læsning" af professioner og professionsudøvelse. Det gøres gældende, at visse fag og ydelser, først og fremmest de klassiske hjælpeprofessioner, er etiske i deres kerne ved at have som formål at værne om og fremme etiske grundværdier. Hvad der kvalificerer som etiske grundværdier søges belyst ud fra en aristotelisk etikforståelse. På baggrund heraf gøres der rede for, hvorfor de "tre au'er": autorisation, autonomi og autenticitet ifølge den (...) etiske læsning er fundamentale forudsætninger for etisk forsvarlig professionsudøvelse, og hvordan disse forudsætninger kommer under pres fra en form for målrationel organisationstænkning kendt som New Public Management. Om den aktuelle "etikbølge" inden for hjælpeprofessionerne er en del af problemet eller en del af løsningen, afhænger i høj grad af, hvilke begreber om profession og etik der ligger bag.Nøgleord: professionsetik, etiske grundværdier, autonomi, autenticitetEnglish summary: The Ethical Core of ProfessionsTaking a Danish case from social work as its point of departure, the article presents an “ethical reading” of professions and professional work: certain occupations and services, especially the classical helping professions, are essentially ethical by having their point and purpose in protecting and promoting core ethical values. An Aristotelian conception of ethics is offered as a qualification of what is meant by core ethical values. On this background an account is given of the reasons why the "three au's": authorization, autonomy, and authenticity are necessary conditions for ethically sound professional work and how these conditions are put under pressure by a certain end-rational organizational ideology known as New Public Management. Whether the current ethics wave in the helping professions is considered part of the problem or part of the solution depends to a large extent on which concepts of profession and ethics are invoked. (shrink)

I anledning af 50-året for udgivelsen af et af de mest betydningsfulde værker i det 20. århundredes filosofi, Emmanuel Lévinas' Totalitet og uendelighed, behandler artiklen et grundtema i værket, nemlig forholdet mellem etik og undervisning. Det sker under inddragelse af den pædagogiske model, som Lévinas anser for at stå i et modsætningsforhold til sin egen etiske forståelse af undervisning, den sokratiske maieutik. Den udførlige behandling af de to «positioner» skal imidlertid vise, at de har mere til fælles, end det (...) kommer frem i den første modstilling, hvilket giver mulighed for at formulere en mellemposition, der fastholder det etiske ved begge, og som er mere praktisk anvendelig i undervisning end nogen af dem taget hver for sig.Nøgleord: etik, undervisning, Lévinas, åbenbaring, Sokrates, maieutik, dialogEnglish summary: The Ethical Dimension of Teaching – Based on a Main Theme in the Work of Emmanuel LévinasOn the occasion of the 50th anniversary of one of the most important works in 20th century philosophy, Emmanuel Lévinas' Totality and Infinity, the article presents a main theme of this work, the relationship between ethics and teaching. The discussion draws on another pedagogical understanding, which Lévinas considers to be opposed to his own ethical understanding of teaching, Socratic maieutics. A thoroughgoing interpretation of the two «positions» shows, however, that they have more in common than what the opposition seems to elucidate at first. The sublation of the two will make it possible to sketch out a third ethical point of view, more applicable to teaching in practice than either of the two taken on its own. (shrink)

Den form for anvendt etik, som denne antologi repræsenterer, sigter mod at anvise løsninger på de etiske problemer, som samfunds- og teknologi-udviklingen fører med sig. De helt konkrete aktuelle etiske udfordringer, som tages op i denne bog er: Virksomheders adgang til jobansøgeres straffeattester, det fælles medicinkort, fordelingsretfærdighed i forhold til miljøudfordringer, Al Qaedas brug af de elektroniske medier, Irak-krigens legitimitet, evidensbaseret pædagogik samt personers ansvar for egen sundhed. Bogens syv bidrag er skrevet af forskere ved universiteterne i Aalborg, (...) Roskilde, Aarhus og Syddanske Universitet og forsynet med en indledning ved de to redaktører Patrik Kjærsdam Telléus og Mogens Pahuus. (shrink)

Analyser av cellefritt DNA fra foster i gravide kvinners blod gir nye muligheter innen fosterdiagnostikk: Testene er bedre enn eksisterende tester, de reduserer risikoen og er billigere. Flere land har tatt i bruk disse testene, og Helsedirektoratet i Norge har mottatt søknad om å ta i bruk en test som erstatter tidlig ultralyd og blodprøver. Likevel nøler norske myndigheter. Hvorfor gjør de det? Ett av svarene er at non-invasive prenatale tester fører med seg en rekke faglige og moralske spørsmål og (...) gir flere grunnleggende etiske utfordringer. Denne artikkelen gjennomgår et bredt knippe av de utfordringene som NIPT reiser. Hensikten er å synliggjøre hvorfor NIPT påkaller etisk refleksjon og å bidra til en åpen debatt og en transparent beslutningsprosess. Artikkelen identifiserer fem sentrale og konkrete spørsmål for vurderingen av NIPT.Nøkkelord: non-invasiv prenatal diagnostikk, testing, fravalg, foster, blodprøve, ekspressivisme, statsliberalt dilemma, dilemma, abort, retten til ikke å viteEnglish summary: Ethical challenges with non-invasive prenatal tests Non-invasive prenatal testing performed with the use of massively parallel sequencing of cell-free DNA in maternal plasma gives extended possibilities in prenatal screening. The tests are claimed to be better than existing alternative tests, they reduce the risk, and it is claimed they are cheaper. They have been used in several countries since 2012, and the University Hospital of North Norway has applied to the Directorate of Health to replace first trimester ultrasound and plasma screening with NIPT. The Directorate of Health is reluctant to reply. Why is this? One of the answers may be that NIPT raises a series of professional and moral questions, and poses profound ethical challenges. This article reviews a series of the challenges with NIPT. The aim is to highlight why NIPT calls for ethical reflection and to contribute to an open debate and a transparent decision-making process. The article identifies five major questions to address in the assessment of NIPT: What are the criteria for screening and removing certain conditions? How certain do we have to be that these conditions do appear in living children? How should we handle information from NIPT for living persons? How can we avoid that persons with the conditions that are selected for screening and removal are insulted, stigmatized, or discriminated? How can we avoid that systematic screening and removal of fetuses with certain conditions develop norms and values that breach with basic social or ethical principles? (shrink)

Moderne teknologi gir fantastiske muligheter for menneskelig formering. Mange som tidligere ikke kunne få barn, eller som fikk syke barn, kan nå hjelpes. Samtidig reiser mulighetene en rekke vanskelige moralske spørsmål, som ikke har enkle svar – ofte fordi de bunner i grunnleggende etiske motsetninger. Denne artikkelen gir en kort oversikt over de mulighetene som tre typer teknologier gir: assisterende, seleksjonsfremmende og egenskapsendrende teknologier. Deretter peker den på noen av de viktige moralske spørsmålene som disse teknologiene reiser i betydningen (...) «Hvordan bør teknologiene brukes»? Så stilles spørsmålet: Hvordan skal vi begrunne bruken? Dette spørsmålet peker på en rekke grunnleggende etiske utfordringer. Det er disse utfordringene som gjør at de moralske spørsmålene sjelden finner solide og stabile svar, men til stadighet blusser opp i til dels heftige offentlige debatter. I tillegg løfter artikkelen frem flere moralske spørsmål som er glemt eller gjemt. Spørsmålene som vi ikke stiller kan ofte fortelle oss like mye om oss selv og våre verdier, som de spørsmålene som drøftes eksplisitt. De moralske spørsmålene – samt de underliggende etiske utfordringene og de glemte spørsmålene – kan forklare hvorfor debattene ofte står på stedet hvil, og hva vi må jobbe med for å komme videre i drøftingene av moderne reproduksjonsteknologi. Vi synes å være teknologiske helter som er fremragende på teknikk, men elendige på etikk. Målet er å forhindre at vi blir tragiske helter som går til grunne på våre beste egenskaper. Nøkkelord: reproduksjonsteknologi, assistert reproduksjon, invitro-fertilisering, fosterdiagnostikk, genredigering, sortering, abortEnglish summary: Ethical challenges with newer reproductive technology Modern technologies provide fascinating opportunities for human reproduction. Many persons previously infertile, or who risked having diseased children, can now have healthy children. At the same time, these technological opportunities also raise a wide range of moral questions, which rarely have easy answers. One reason for this is that they are based on profound ethical challenges. This article sets out to give a short overview of three types of technologies: assisting, selective, and characteristic-changing technologies. It goes on to highlight some of the important moral questions raised by these technologies. The third part addresses the basic ethical challenges lurking behind the moral questions and debates. The fourth part addresses some forgotten or hidden questions, arguing that these are telling and important. The article ends with arguing that many of the basic ethical challenges and the unaddressed questions can explain why debates on reproductive technologies are so heated and static. We appear to have become technological giants, but ethical infants. Accordingly, we should try to avoid becoming tragic heroes succumbing to our very best abilities. (shrink)

Løgstrups hovedværk fra 1956 med nyt efterskrift ved Hans Fink. “Så vist som et menneske med den tillid, det viser eller begærer, giver mer eller mindre af sit liv i den andens hånd, så vist hører fordringen om at tage vare på det liv med til vor tilværelse sådan som den nu engang er. Hvor meget eller hvor lidt der står på spil for et menneske i den tillid, det viser, er selvsagt uhyre forskelligt. Det beror på mange forskellige faktorer, (...) på den enkeltes psykiske konstitution og øjeblikkelige befindende, på situationen, der ikke mindst er bestemt af, hvem og hvordan den anden er. Men hvorom alting er, betyder det, at der i et hvilket som helst møde mellem mennesker ligger en uudtalt fordring, uanset under hvilke omstændigheder mødet finder sted og hvilken karakter det har.” "Klassiker. Hvis man tror, at Løgstrups etiske fordring er et pladderhumanistisk budskab om næstekærlighed og at »tage vare på hinanden«, så er genudgivelsen en passende lejlighed til at få den læst. (...) Løgstrups fænomenologiske analyser af forholdet mellem mennesker og af vore selvbedrageriske bortforklaringer af vore egne reaktioner på andre er stadig dugfriske, som var de skrevet i går." Niels Højlund, Weekendavisen. (shrink)

Etiske spørsmål knyttet til krise- og katastrofenyheter diskuteres som regel i forhold til personvern og journalistiske overtramp. Det er journalistenes utøvelse av sin profesjon i en katastrofesituasjon, og spesielt konsekvensene for ofre og pårørende, som har vært i fokus i den etiske debatten i Norge. Denne artikkelen ser nærmere på to etisk utfordrende forhold med eksempler fra utvalgte katastrofenyheter. På den ene sidendrøftes dethvordan økt personfokusering og nærhetskravet som journalistisk nyhetskriterium bidrar til at mennesket kan bli misbrukt for (...) å øke seertallene. Økt kommersialisering tvinger mediebedriftene til å ta i bruk dramaturgiske midler som kan true integriteten til de involverte i nyhetssendinger. På den andre siden diskuteres det, på grunnlag av resepsjonsforskningen, på hvilken måte publikum kan oppleve den journalistiske dramaturgien krenkende i katastrofenyhetene. Som teoretisk grunnlag vurderes Levinas og Løgstrups nærhetsetikk, som medieforskerne i Norge har brukt som en etisk rettesnor for å ivareta enkeltmenneskets krav på respekt i katastrofenyheter. I denne artikkelen hevdes det at nærhetsetikken kommer til kort i en kommersiell, fiksjonalisert og teknisk avansert nyhetsproduksjon. Det foreslås også hvordan enkeltmennesker kan presenteres mer etisk ansvarlig i katastrofenyheter. (shrink)

En stor del av dagens forskningsaktivitet er knyttet til utvikling av ny teknologi. Teknologiutvikling anses gjerne som et gode, fordi den bidrar til økt eller ny bruk av naturlige ressurser til beste for menneskers generelle levekår og helse, samt miljøet og samfunnet som helhet. Bruk av ny teknologi innebærer imidlertid også risiko for uønskede effekter. Risikovurderinger er ofte preget av vitenskapelig usikkerhet, spesielt med hensyn til effekter som oppstår over tid. Denne usikkerheten reiser nye etiske dilemmaer og gjør det (...) nødvendig med en kritisk vurdering av kunnskapsgrunnlaget. I denne artikkelen fokuserer vi på hvilke etiske utfordringer vitenskapelig usikkerhet har for forskning og forvaltning, og vi vil se nærmere på bruk av DNA-vaksiner i oppdrettsnæring. Vi argumenterer for at det er viktig å anerkjenne kvalitative former for vitenskapelig usikkerhet, som går utover det som uttrykkes i statistiske termer. Walker & Harremoeës usikkerhetsanalyse presenteres som en metode for å identifisere og systematisere vitenskapelig usikkerhet av kvalitativ karakter. En slik analyse kan øke forskeres evne til å reflektere over og kommunisere usikkerhet knyttet til eget arbeid. Vi argumenterer videre for at kommunikasjon av vitenskapelig usikkerhet bør være en del av forskerens etiske ansvar, blant annet for å stimulere føre-var-basert forskning og forvaltning. En helhetsvurdering av nytte, risikomomenter og usikkerhet kan best oppnås gjennom en tverrfaglig tilnærming. Det vil bidra til at de implisitte verdiene som er assosiert til bruk av ny teknologi blir bedre belyst. (shrink)

Den offentlige beslutningsprosessen i bioetiske spørsmål i Norge preges av stor bruk av etiske komiteer. I denne artikkelen reiser jeg spørsmålet om hvordan denne bruken kan begrunnes. Mens en god offentlig prosess krever at det finnes organer som tar seg av nemndenes drøftende og informasjonsgivende funksjon, er det mindre sikkert hvorvidt vi trenger deres rådgivende funksjon, som det til en viss grad er mulig å skille fra de to andre funksjonene. Nemndenes rådgivende funksjon kjennetegnes ved at deres råd gis (...) en spesiell vekt i høringsrunder, uavhengig av argumentene bak rådene, og slik må det også være hvis man skal ha rådgivende nemnder overhodet. Men det er uklart hva som rettferdiggjør at nemndenes råd gis spesiell vekt.Jeg ser på to måter å svare på dette spørsmålet på, enten med utgangspunkt i en moralsk epistemologi som sannsynliggjør at nemndene finner moralsk riktige svar, eller med utgangspunkt i en teori om politisk legitimitet som tilsier at nemndenes konklusjoner har politisk legitimitet. Jeg drøfter og forkaster to former for moralsk epistemologi; én som ser på nemnder som en samling etikkeksperter som kan resonnere seg frem til riktig svar, og én som ser på nemnder som en samling vismenn med spesiell moralsk innsikt. Mer plausibelt er en mellomløsning, som ser på nemndsmedlemmene som de kompetente dommere i en reflektiv likevektprosess. I en slik prosess spiller imidlertid skjønnsvurderinger en uunngåelig rolle, og jeg argumenterer for at beslutninger basert på subjektive skjønnsvurderinger ikke vil være politisk legitime. I den grad nemnder bidrar til politisk legitime beslutninger, er det mer fordi de bidrar til å oppdage løsninger som av uavhengige grunner har politisk legitimitet, enn at de selv gir slik legitimitet. (shrink)

I 2007 gennemførte forbundskansler Angela Merkel en sundhedsreform der blandt andet indebærer, at tyske borgere ikke frit kan afgøre, om de vil deltage i forebyggende programmer, da et fravalg kan medføre økonomiske konsekvenser. Hermed udvider den tyske stat sin ret til at gribe ind i borgernes liv, når det handler om sekundær forebyggelse, fx i form af screening for kræftsygdomme. Dette kan være problematisk da den bedst tilgængelige evidens viser at tre igangværende kræftscreeningsprogrammer ikke kun har gavnlige virkninger, men også (...) betydelige skadelige virkninger. Formålet med denne undersøgelse var at undersøge, hvilke holdninger eksperter, politikere og sundhedsmyndigheder i Danmark har til tvang og/eller belønning i forbindelse med screening for kræftsygdomme, og om de ville støtte eller fraråde en tysk model i det danske sundhedsvæsen.Der blev foretaget enkeltinterviews med strategisk udvalgte eksperter. Interviewene blev transskriberet og analyseret med en fænomenologisk analysemetode, og derefter analyseret og diskuteret i forhold til utilitaristisk og deontologisk etik, samt evidensen vedrørende de tre eksisterende kræftscreeningsprogrammer i Danmark.Alle informanterne var kritiske over for det tyske forslag. Til gengæld blev forholdet mellem de gavnlige og skadelige virkninger af kræftscreening vurderet meget forskelligt. Manglen på enighed, uklare udtalelser og ikke-stringent terminologi bestyrkede vor konklusion; at det danske sundhedsvæsen for det første ikke bør følge den tyske kurs og, for det andet, at man bør være kritisk over for implementering af screeningsprogrammer for kræftsygdomme. Hvis forebyggende initiativer kan være mere til skade end gavn, bør de altid overvejes nøje i lyset af sundhedsvæsnets oprindelige intention om at hjælpe og beskytte det enkelte menneske. (shrink)

Dette nummeret av Etikk i praksis består av to deler, en temadel og en åpen del. Nummerets temadel dreier seg om irregulær migrasjon. Irregulære migranter skaper etiske, rettslige og politiske utfordringer for liberale velferdsstater i Europa. En irregulær migrant oppholder seg nemlig innenfor en stats grense, men er uten oppholdstillatelse. Dersom man aksepterer at stater har suveren rett til å bestemme over hvem som kvalifiserer seg til oppholdstillatelse og ikke, vil personer uten lovlig opphold reise følgende spørsmål: Har staten (...) et ansvar for å ivareta denne gruppens sikkerhet og velferd? Det er viktig å påpeke at irregulære migranter i liberale velferdsstater ikke er fullstendig rettighetsløse. De fleste liberale velferdsstater anerkjenner at de har sivile rettigheter samt et minimum av sosiale og økonomiske rettigheter.1 Territorielt og til en viss grad juridisk befinner de seg altså innenfor staten. Samtidig er de ekskludert fra de fleste sosiale og økonomiske rettigheter, og kan i prinsippet sendes ut av landet når som helst. På denne måten befinner de seg allikevel utenfor staten. I praksis er irregulære migranter altså på samme tid både innenfor og utenfor staten. Dette nummerets temadel inviterer til en normativ diskusjon om liberale velferdsstaters politikk overfor irregulære migranter. Og, ikke minst, hvordan samfunnet bør behandle denne gruppen innbyggere. (shrink)

Formålet med nærværende oversigtsartikel er at undersøge den stigende digitalisering og deling af personlige informationer i sundhedsvæsenet, samt hvilke etiske udfordringer denne udvikling har for den enkelte borger. Mere præcis vil vi rammesætte denne diskussion i en dansk kontekst eksemplificeret ved Det Fælles Medicinkort. Det Fælles Medicinkort er en obligatorisk database for danske borgere indeholdende informationer om patienters medicinske historie to år tilbage. Denne database kan tilgås af en bred vifte af sundhedsprofessionelle i Danmark.På trods af lovede sundhedsmæssige fordele, (...) såsom en højere grad af sikkerhed i forbindelse med medicinering, en øget effektivisering af sundhedsvæsenet og dermed besparelser på de offentlige budgetter, plæderer vi i artiklen for, at implementeringen af Det Fælles Medicinkort kompromitterer den enkeltes privathed. Den enkelte borger er ikke i tilstrækkelig grad informeret om brugen af Det Fælles Medicinkort. Ydermere finder vi ikke, at borgerens autonomi i forhold til indholdet af personlige oplysninger i Det Fælles Medicinkort er opretholdt på en tilfredsstillende måde.Artiklens primære perspektiv er deontologisk, men for at nuancere vores diskussion inddrages lejlighedsvist også utilitaristiske argumenter. Endvidere inddrages i artiklen Helen Nissenbaum, Tom L. Beauchamp og James F. Childress samt John Rawls. I artiklen vil tre konkrete problemstillinger blive diskuteret i relation til Det Fælles Medicinkort: Deler vi relevante og passende data? Er distributionen af disse data til en så bred vifte af sundhedsprofessionelle på sin plads? Og slutteligt: Er den enkelte borgers beslutningsdygtighed, og dermed mulighed for autonomi i forhold til personrelaterede informationer, tilstrækkelig.Nøgleord: digitalisering, privathed, Danmark, sundhedsvæsen, Det Fælles MedicinkortEnglish summary: The right to privacy in Danish healthcareThe scope of this paper is to assess the growing digitalization of personal information in healthcare and the ethical challenges this development poses to the citizen. Specifically the paper discusses the right to privacy in a Danish context, namely in relation to the use of The Shared Medical Record. The Shared Medical Record is a default digital health record consisting of every patient’s medical history for the previous two years, accessible to a broad range of health professionals in Denmark.In this paper we discuss three aspects of The Shared Medical Record, primarily from a normative point of view: 1) Are the personal data shared by The Shared Medical Record relevant and appropriate? 2) Is the distribution of this information to the current array of health professionals appropriate? And 3) Does The Shared Medical Record adequately support and account for the quorum and autonomy of the individual citizen with regards to personal information?We argue that, advantages such as heightened security, efficiency and convenience aside, the citizens’ right to privacy is to some extent compromised by the terms and use of this record. The citizen is not extensively informed on the use of the record, and does not hold a sufficient degree of autonomy over the content and distribution of their personal data. The primary ethical perspective of the paper is deontological, but in order to properly nuance our stance we have chosen to include traditionally utilitarian points of view throughout our discussions.In the paper we introduce Helen Nissenbaum’s notion of contextual integrity in order to thoroughly assess the service’s ethical implications for Danish citizens and their future privacy, as well as points from John Rawls, Tom L. Beauchamp and James F. Childress. (shrink)

Med afsæt i Niklas Luhmanns systemteori og med eksempler inden for videnskab, kunst, økonomi m.m. argumenterer forfatteren for at der i dag ikke findes et etisk regelsæt som kan fortælle os hvad vi skal gøre og ikke gøre.

Traces the development of recursive functions from their origins in the late nineteenth century to the mid-1930s, with particular emphasis on the work and influence of Kurt Gödel.

In Part 1 the reader is introduced to some standard systems of modal logic and encouraged through a series of exercises to become proficient in manipulating these logics. The emphasis is on possible world semantics for modal logics and the semantic emphasis is carried into the formal method, Jeffrey-style truth-trees. Standard truth-trees are extended in a simple and transparent way to take possible worlds into account. Part 2 systematically explores the applications of modal logic to philosophical issues such as truth, (...) time, processes, knowledge and belief, obligation and permission. Accessible, authoritative, and assured, Modal Logics and Philosophy requires no more background than the completion of a standard introductory logic course. It will be welcomed not only by students looking for a bridge between introductory logic texts and the high-level technical literature but as a guide to, and exploration of, work at the forefront of logic and philosophy. (shrink)

The first edition, published by Acumen in 2000, became a prescribed textbook on modal logic courses. The second edition has been fully revised in response to readers' suggestions, including two new chapters on conditional logic, which was not covered in the first edition. "Modal Logics and Philosophy" is a fully comprehensive introduction to modal logics and their application suitable for course use. Unlike most modal logic textbooks, which are both forbidding mathematically and short on philosophical discussion, "Modal Logics and Philosophy" (...) places its emphasis firmly on showing how useful modal logic can be as a tool for formal philosophical analysis. In part 1 of the book, the reader is introduced to some standard systems of modal logic and encouraged through a series of exercises to become proficient in manipulating these logics. The emphasis is on possible world semantics for modal logics and the semantic emphasis is carried into the formal method, Jeffrey-style truth-trees. Standard truth-trees are extended in a simple and transparent way to take possible worlds into account. Part 2 systematically explores the applications of modal logic to philosophical issues such as truth, time, processes, knowledge and belief, obligation and permission. (shrink)

From the myths of the ancient world to the Middle Ages to Darwin and beyond, Preece captures the most telling and fascinating accounts of humankind's ...

Ever since Saul Kripke and others developed a semantic interpretation for modal logic, 'possible worlds' has been a much debated issue in contemporary metaphysics. To propose the idea of a possible world that differs in some way from our actual world - for example a world where the grass is red or where no people exist - can help us to analyse and understand a wide range of philosophical concepts, such as counterfactuals, properties, modality, and of course, the notions of (...) possibility and necessity. This book examines the ways in which possible worlds have been used as a framework for considering problems in logic and argument analysis. The book begins with a non-technical introduction to the basic ideas of modal logic in terms of Kripke's possible worlds and then moves on to a discussion of 'possible for' and 'possible that'. The central chapters examine questions of meaning, epistemic possibility, temporal logic, metaphysics, and impossibility. Girle also investigates how the idea of a possible world can be put to use in different areas of philosophy, the problems it may raise, and the benefits that can be gained. (shrink)

Ever since Saul Kripke and others developed a semantic interpretation for modal logic, 'possible worlds' has been a much debated issue in contemporary metaphysics. To propose the idea of a possible world that differs in some way from our actual world - for example a world where the grass is red or where no people exist - can help us to analyse and understand a wide range of philosophical concepts, such as counterfactuals, properties, modality, and of course, the notions of (...) possibility and necessity. This book examines the ways in which possible worlds have been used as a framework for considering problems in logic and argument analysis. The book begins with a non-technical introduction to the basic ideas of modal logic in terms of Kripke's possible worlds and then moves on to a discussion of 'possible for' and 'possible that'. The central chapters examine questions of meaning, epistemic possibility, temporal logic, metaphysics, and impossibility. Girle also investigates how the idea of a possible world can be put to use in different areas of philosophy, the problems it may raise, and the benefits that can be gained. (shrink)

Despite the evidence showing the promise of HIV treatment as prevention (TasP) in reducing HIV incidence, a variety of ethical questions surrounding the implementation and “scaling up” of TasP have been articulated by a variety of stakeholders including scientists, community activists and government officials. Given the high profile and potential promise of TasP in combatting the global HIV epidemic, an explicit and transparent research priority-setting process is critical to inform ongoing ethical discussions pertaining to TasP.

Philosophical arguments stemming from the public health ethics arena suggest that public health interventions ought to be subject to normative inquiry that considers relational values, including concepts such as solidarity, reciprocity and health equity. As yet, however, the extent to which ‘public’ values influence the ‘autonomous’ decisions of the public remains largely unexplored. Drawing on interviews with 50 men in Vancouver, Canada, this study employs a critical discourse analysis to examine participants’ decisions and motivations to voluntarily access HIV testing and/or (...) to accept a routine HIV test offer. Within a sub-set of interviews, a transactional discourse emerged in which the decision to test features an arrangement of ‘giving and receiving’. Discourses related to notions of solidarity emphasize considerations of justice and positions testing as a ‘public’ act. Lastly, ‘individualistic’ discourses focused on individual-level considerations, with less concern for the broader public ‘good’. These findings underscore how normative dimensions pertaining to men’s decisions to test are dialectically interrelated with the broader social and structural influences on individual and collective health-related behaviour, thereby suggesting a need to advance an explicit empirical-normative research agenda related to population and public health intervention research. (shrink)

First Published in 2003. Routledge is an imprint of Taylor & Francis, an informa company.

In their book, Darwinism Evolving: Systems Dynamics and the Genealogy of Natural Selection, Depew and Weber (1995) argued for the need to address the relationship between self-organization and natural selection in evolutionary theory, and focused on seven “visions” for doing so. Recently, Batten et al. (2008) in a paper in this journal, entitled “Visions of evolution: self-organization proposes what natural selection disposes,” picked up the issue with the work of Depew and Weber as a starting point. While the efforts of (...) both sets of authors are to be commended, there are substantive errors in both the presentations of my work and of my work with colleagues (one of the “visions” discussed) that undermine theirs. My purpose here is to correct the errors in question, thereby removing the undermining effects and in so doing reassert the position my colleagues and I first advanced more than two decades ago, and that I still stand by and argue for today. The central points are as follows: (1) Self-organization or spontaneous ordering is a process of selection; (2) this selection process is governed by a “physical selection principle”; (3) this principle is the law of maximum entropy production; and (4) natural selection is a special case where the components are replicating. (shrink)

The new edition of this widely used and respected textbook includes three new chapters on conditional logic. Other chapters have been revised and updated, making the second edition a fully comprehensive introduction to modal logics and their application. Unlike most modal logic textbooks, which are both forbidding mathematically and short on philosophical discussion, Modal Logics and Philosophy focuses on showing how useful modal logic can be as a tool for formal philosophical analysis. In Part 1, the reader is introduced to (...) some standard systems of modal logic and provided with a series of exercises that encourage proficiency in manipulating these logics. Girle emphasizes possible world semantics for modal logics and its formal method, Jeffrey-style truth-trees, in which standard truth-trees are extended in a simple and transparent way to take possible worlds into account. Part 2 explores the applications of modal logic to philosophical issues such as truth, time, processes, knowledge and belief, and obligation and permission. (shrink)

We show the existence of noncomputable oracles which are low for Demuth randomness, answering a question in [15] (also Problem 5.5.19 in [34]). We fully characterize lowness for Demuth randomness using an appropriate notion of traceability. Central to this characterization is a partial relativization of Demuth randomness, which may be more natural than the fully relativized version. We also show that an oracle is low for weak Demuth randomness if and only if it is computable.